Bufferkurs for par

Et kurs for par som har vært sammen lenge nok til å ha opplevd

at de samme konfliktene har en tendens til å gjenta seg ...

Oppstart og utvikling

Bufferkurset er utviklet av psykologspesialist Anne Marie Fosse Teigen. Første utgave i 2007 var delvis finansiert av Bufdir, og det aller første bufferkurset ble holdt ved Familievernkontoret i Follo. Pilotkurset hadde for øvrig fire par og fire kursledere! I 2008 ble kurslederheftet utviklet, og fra 2009 er det blitt holdt jevnlige kurslederkurs.

I 2015 laget journalist Marthe Sveberg en liten TV-serie om bufferkurset, med seg selv og partneren som kursdeltakere og psykolog Kaja Betin som kursleder. Episodene gikk som føljetong på Aftenposten TV i sommerferien samme år og ligger fortsatt fritt tilgjengelige på nettstedet folkom.no. Fra 2018 tok den samme Kaja over driften av bufferkurset.

Ved inngangen til 2020 hadde godt over 500 høyt kvalifiserte fagfolk gjennomgått kurslederopplæring, og tusenvis av par har møtt bufferkursstoffet i kurs- eller terapisammenheng.

Idé, kjennetegn og målgruppe

Ideen til bufferkurset sprang ut av familievernets behov for terapeutiske verktøy og kursopplegg for par som hadde vært på andre samlivskurs, men som fortalte at de ikke klarte å bruke kommunikasjonsteknikkene de hadde lært der, fordi følelsene tok over.

Hovedfundamentet i fagstoffet er John Gottmans grunnforskning på parforhold, men også Sue Johnsons nybrottsarbeid og forskning på parterapi, Barry McCarthys forskning på seksualitet i varige parforhold og Gary Chapmans beskrivelser av kjærlighetsspråk er viktige bestanddeler. Ett av kursets høyest verdsatte verktøy – Innrømmelsesskjema for par – er utviklet av den norske psykologen Lena Kristin Hole.

Bufferkurset er et kurs som er spesielt beregnet på par som opplever konflikter og/eller vedvarende irritasjoner i parforholdet. Kurset er integrativt og har fra oppstarten av vært i relativt kontinuerlig utvikling, inspirert av kunnskapsutvikling innen fagfeltet og tilbakemeldinger fra kursledere og kursdeltakere. Ett kjennetegn ved kurset som mange kursledere og kursdeltakere setter pris på, er at kurslederne har en viss frihet til å tilpasse kursene til egen spesialkompetanse og til de aktuelle kursdeltakernes behov. Når kurslederne er høyt kvalifiserte i utgangspunktet, er dette som regel en fordel. Det betyr at ingen bufferkurs er helt like, men det betyr også at hvert kurs har potensial til å gi maksimalt utbytte, gitt kombinasjonen av de aktuelle kurslederne og kursdeltakerne. Forutsetningen for at slik skreddersøm skal lykkes, er likevel at kurslederne bruker de obligatoriske evalueringsskjemaene aktivt underveis.

Gangen i kurset

Bufferkurset er bygd opp over fem kapitler. Vanligvis brukes tre timer på hvert kapittel; enten fordelt på to dager eller fem ukentlige møter. Gangen i kurset er som følger:

1. kapittel: Hva skaper gode parforhold? Første gang er målet å få kjennskap til hva forskning kan fortelle om hva som skaper og opprettholder gode parforhold, og å få litt trening i sentrale parferdigheter. Kursdeltakerne får innblikk i tre grunnleggende, parstyrkende vaner – såkalte kjærestevaner – som brukt jevnlig over tid bygger tillit og tabbekvote i forholdet.

2. kapittel: Følelser og seksualitet. Kurslederne gir en kort innføring i hva følelser er og ikke er, og i hvordan de kan håndteres. Parene får mulighet til å bli kjent med sin egen og partnerens læringshistorie når det gjelder følelser – hvilke følelsesfilosofier de har erfaring med. Deretter skifter temaet til seksualitet. Kursdeltakerne får innføring i hvordan de kan ivareta et godt sexliv over år, ved å ha et bredt repertoar av muligheter for fysisk nærhet, og ved å bli kjent med noen eksempler på mekanismer som kan hindre nytelse og lyst.

3. kapittel: Konfliktdansen. Kapittel tre gir en grunnleggende innføring i emosjonsfokusert parterapeutisk tenkning, og parene får utforske en eller to av sine egne typiske konfliktmønstre. Poenget i dette kapitlet er ikke å diskutere innholdet i konfliktene, men hvilke væremåter eller roller som gjentar seg fra gang til gang. Siste del av kapittel tre handler om å ta vare på parforholdet over tid.

4. kapittel: Forskjellene mellom oss. Her tar vi tyren ved hornene og begynner å arbeide med innholdet i irritasjoner og konflikter som har gjentatt seg i årevis, og som for de fleste er temmelig ubehagelig å skulle nærme seg. Deltakerne får innføring i ett av de mest brukte verktøyene fra bufferkurset – tuftesamtalen – som gir mulighet til å oppdage de ukjente og dypereliggende drømmene og forskjellene bak konflikten. Dette er for mange starten på en prosess der det som før var fastlåst konfliktstoff, kan bli kilde til nærhet og gjensidig forståelse.

5. kapittel: Å komme på bølgelengde igjen. Ringen sluttes ved at vi gjennomgår hvordan vi kan vise kjærlighet på mest mulig virkningsfull måte, gjennom å bli kjent med partnerens kjærlighetsspråk. Vi tematiserer også ulike former for tilgivelse, og kursdeltakerne får mulighet til å innrømme noen av sine feil for partneren. Mange har på sluttevalueringen framhevet den avsluttende innrømmelsesøvelsen som kursets høydepunkt!

En del kursledere prøver også å få til å arrangere en oppfølgingsgang tre til seks måneder etter kursets avslutning.